Siden sist: Vi var innom Monteverder i Costa Rica med Ane! Der var det litt kaldt, vakkert og bløtt. ;) Vi fikk med oss en sjarmerende ridetur, og omvisning på en lokal gård. Der fikk vi inkludert kaffe-smaking og egenprodusert likør.
På vei til vårt neste reisemål var vi innom San Jose, Vi bodde på Tranquilo Backpackers, hvor vi sov på doorm. En glimrende plass med mange hyggelige mennesker og veldig sosialt. Her traff vi to hyggelige mennesker fra Israel som vi spiste israelske matretter med, og koste oss med god mat og god drikke. Fra San Jose tok vi turen til Peru og 2 uker med G.A.P og 15 ukjente mennesker... Vi var veldig spente på hva som ventet oss...
Turen i Peru:
Selv om vi har vært en stor gruppe, og hatt rimelige organiserte og fulle dager, så har menneskene som vi har møtt vært helt konge, og det vi har opplevd kan nesten ikkje beskrives i en blogg som denne, men vi vil gjøre et forsøk...
Turen startet og sluttet i Lima, som er hovedstaden i Peru. Men selve turen vår start i Puno. I Puno ble vi møtt med en høyde på ca 3000 m. og lave teperaturer. Stor forskjell fra det vi var vant med fra Nicaragua Costa Rica. Det tok ikke mange dager før de gode alpaca gensererne, skjerf og hansker var kjøpt inn, og dagene var reddet.
I løpet av denne turen har vi vært på homestay. Vi bodde en natt hos en lokal familie på øya Amantani i Lake Titicaca. På kvelden var vi på dans og fikk låne famieliens tradisjonelle klær, og vi fikk også prøve oss på den lokale dansen. Vår "mama" hadde laget to luer til oss som vi kjøpte og tok med oss videre på reisen!
Vi fikk også med oss utsikten og solnednedgangen på toppen av øya. Oppholdet var både en vakker og stor opplevelse!
Etter en natt på øya Amantani dro vi videre ut i Lake Titicaca. Her fikk vi gleden av å besøke "The floating Islands". Her møtte vi folk som bodde på disse flytende øyene bygget på strå! Helt vanvittig. Vi fikk også en fin båttur rundt øyene i en båt også bygget av strå!
Etter dette flottte besøket begynte vi å forberede oss til Inca-Trail! Desverre ble noen i gruppa syke før Inca trailen syke, men vi slapp unna! Kanskje takket være vår sykdomsperiode i Nicaragua?!
INCA TRAIL:
Kort oppsummert var dette en helt fantastisk og nesten ubeskrivelig tur hvor vi tok oss gjennom fjellpass, regnskog og vakre incaruiner. Hver dag fikk vi servert treretters middag. Suppe til forret, kjøtt - fisk eller kylling som hovedrett og te eller annet snacks til dessert. Den andre dagen langt inne på fjellet hadde våre proffesjonell kokker laget en kake(!) med geletopping på! Helt utrolig! Det som kanskje er mer utrolig er at vi hadde med oss 20 menn (porters eller bærere) som bar all verdens av utstyr som blant annet innebar 6 kilo av vårt utstyr + telt, gass, mat, etc. De bar ca 30 kilo hver og løp gjennom løypa, mens vi bar kanskje 5 kilo og slet oss opp bakkene...
Den første dagen var på ca 13 km og bestod blant annet av utsikt til fjellet Veronica som er et vakkert og høyt fjell. Med snø på... ;) Vi gikk også forbi Incaruinene Qanabamba (hus) og Qentimarka (by). Vår første camp var på en terasse med utsikt til Veronica. Her fikk vi pop-corn og god te mellom lunsj og middag. Noe som gikk igjen gjennom hele turen. Guiden vår, Fernando overrasket oss med å kunne noe norsk, og han begynte å synge på "Jeg gikk en tur på stien", Vi sang med og lærte han hele sangen.
Neste dag var kort sagt opp og ned. Vi gikk 1200 høydemeter oppover, og noen hundre meter nedover. På det høyeste var vi 4200 moh. Dette skulle være den tøffeste dagen på trailen, og det var den. Men vi kom oss gjennom tross at Lene var litt tett i nesen sin.
På dag tre gikk vi langt, opp - ned - opp - ned.... 16 km. Dagen startet med en varm kopp te servert i teltet som de andre dagene før. I starten gikk det nok en gang oppover til et nydelig fjellpass hvor utsikten var utrolig flott. Turen gikk videre til nok en incaruin. Vi ble og er veldig fasinerte over hvordan Incafolkene bygde disse byene, huser og hvordan de levde, tenkte og forstod naturen og verden........
Turen fortsatte videre på en ubeskrivelig sti bestående av grotter, fjell, skog og en enorm utsikt. Lunsjplassen var på en fjellkant med utsikt over fjell på alle kanter! Deretter gikk vi 6 km nedover til siste camp. Knær, tær og hode var slitne etter hundretusenvis av trappetrinn i alle størrelser og fasonger. Siste camp var stor, trivelig og en bar var tilgjengelig for de som måtte ønske noe godt å drikke...
Siste dag nådde vi målet som var Machu Picchu. Vi så Machu Picchu for første gang fra "Sun gate" hvor vi så at den forsvunnede by ble fylt av sollys. Panoramautsikt. Her var det mange målløse og stolte ansikter. Da vi kom ned til selve Machu Picchu ble vi gjenforent med alle de som ble syke. En av disse ble 50 år denne dagen, så vi sang bursdagssangen på både spansk og enskelsk til ham på toppen av Machu Picchu. :D
Selv byen og området må rett og slett bare oppleves. Hvordan dette folket har klart å bygge denne byen er fortsatt et mysterium, og hva den er blitt brukt til er det fortsatt ingen som vet, men det er mange forskjellige teorier rundt Machu Picchu.
En uforglemmelig og sterk tur som vi gledelig deler mer av når vi kommer hjem!
Siste del av denne turen tilbrakte vi i Amazonasjungelen. Vi ble tatt med oppover elven i en "motorkano" hvor vi ble servert lunsj som var pakket inn i et digert blad. Lodgen Posado skulle være vårt hjem de neste to nettene, her var det fantastisk mat i flotte omgivelser. Rommet vårt bestod av tre vegger av bambus, ett forheng til dør, hengekøye en stor og god seng, bad og levende lys. Høres kanskje primitivt ut, men føltes som et 5 stjerners hotell. Dagene gikk med på å utforske dyrelivet, fiske piraya (Vidar fikk 2 av 3 på båten), besøke en medisingård med planter som produserer medisiner for alt fra kreft til viagra og avslappning! Vi så: apekatter, STORE maur, krokodiller, otere (utrydningstruet dyreart), edderkopper, mange flotte fugler, papegøyer (store røde), firfisler mm.
Oppholdet i Amazonas var idyllisk og en flott avslutning på turen vår.
Vi fløy tilbake til Lima hvor vi tilbrakte en siste natt på hotellet hvor vi var så heldig å få et flott og stort rom! Der hadde vi en liten avslutningsfest for hele gjengen. Litt vemodig å si adjø til våre nye venner fra ulike land i verden, men nå har vi en unnskyldning til å reise til Canada, Australia og Irland.
Vi har opplevd så mye og tatt utrolig mange bilder, så det er vanskelig å få alt inn på denne bloggen her. Men som sagt så deler vi gjerne både erfaringer og bilder med dere når vi kommer hjem om ca to måneder.
Nå befinner vi oss i Paraty i Brasil, hvor vi skal tilbringe noen dager før vi setter kursen mot Rio De Janeiro og tidenes fotballfest! Følg med....
